Substantiv i ubestemt form, entall.
En øversteprest ble valgt til å lede den nye menigheten.
En øversteprest ble valgt til å lede ritualene.
En øversteprest i Den norske kirke har en viktig rolle.
Substantiv
Grunnform: øversteprest
Det var flere øversteprester til stede under møtet.
Det var mange øversteprester til stede.
En øversteprest ble valgt til å lede den nye menigheten.
En øversteprest ble valgt til å lede ritualene.
En øversteprest i Den norske kirke har en viktig rolle.
Øverstepresten åpnet møtet.
Øverstepresten i Den norske kirke har en viktig rolle.
Øverstepresten ledet seremonien med stor verdighet.
Øversteprestene ledet seremonien.
Øversteprestene møttes for å diskutere viktige religiøse spørsmål.
Øversteprester i Den norske kirke har en viktig rolle.