Substantiv i bestemt form, entall.
Øverstkommanderenden har overordnet ansvar for operasjonen.
Øverstkommanderenden tok en vanskelig beslutning.
Substantiv
Grunnform: øverstkommanderende
Det er flere øverstkommanderende i hæren.
Det var flere øverstkommanderende på møtet.
En øverstkommanderende har blitt utnevnt til å lede styrken.
En øverstkommanderende må være en god leder.
Øverstkommanderende møtes for å diskutere strategi.
Øverstkommanderenden har overordnet ansvar for operasjonen.
Øverstkommanderenden tok en vanskelig beslutning.
Øverstkommanderendene møttes for å diskutere strategien.