øvre

Grunnform av adjektiv.

Øvre del av byen er mer luftig.

Adjektiv

Grunnform: øvre

• øvre (positiv)
• øvrere (komparativ)
• øvrest (superlativ)

1. Plassering eller posisjon som er høyere eller over noe annet; kan også referere til en overordnet tilstand eller kategori.

Den øvrere delen av byen er mer luftig.

Øvre del av byen er mer luftig.

Øvrest i byen er det mest luftig.

Synonymer til øvre

• høyere
• overliggende
• overordnet
• forhøyet

Antonymer til øvre

• lav
• nedre
• underliggende
• underordnet
• lavt
• laverestående
• nedre
• under

Relaterte til øvre

• posisjon
• høyde
• NIVA
• kategori
• oppad

På andre språk

• upper English
• upper triangular English