Ordliste > ø > øyde
øydes
Verb i fortid.
Bygningen ble øydet i krigen.
Verb
Grunnform: øyde
- øyder (presens)
- øydes (preteritum)
- har øydet (perfektum)
- øyde (positiv)
- øydere (komparativ)
- øydest (superlativ)
- Øyde refererer til å destruere eller tilintetgjøre noe, spesielt i en grad at det ikke kan gjenopprettes. Dette kan gjøres på ulike måter, som for eksempel gjennom bruk av sprengstoff eller andre ødeleggelsesmetoder.
Å øyde noe kan være svært.
Bygningen ble øydet i krigen.
De har øydet flere bygninger.
De øyder miljøet med sine handlinger.
Denne øya er øydere enn den andre.
Det er en øyde øy.
Dette er den øydeste øya i landet.
